Det er konge i Queenstown. Rett og slett. For mange kom turens høydepunkt, nemlig bungyjumping eller såkalt strikkhopp. Her i byen er det tre alternativer; man kan hoppe 43 meter fra ei bro og duppe i vannet, 47 meter med fart rett over byen, eller Nevis, hele 143 meter!! Ja, ikke vanskelig å velge der… Skal det være, skal det være bra. Nevis it was :D Etter en liten kjøretur gikk vi på en kabelbane som tok oss med ut i ravinen. Der midt uti ingenting, 143 meter over bakken, var et svevende hus. Her skulle vi hoppe fra.
Ingjerd, du som har høydeskrekk, hva synes du om hoppet?
Jeg synes det var helt sinnsykt kult, men før hoppet var jeg mildt sagt drit nervøs. Å stå utpå plattingen før hoppet var ikke noe morsomt, det var langt ned.
Sweet. All ære til akrofobiske folk som trosser frykten.
Det går ikke an å beskrive hvor unaturlig det var å stå på kanten, se ned i dalen der vi skulle hoppe. Noe så utrolig langt - kroppen ville absolutt ikke dette! Omsider klarte jeg bokstavelig talt å hoppe i det, noe jeg aldeles ikke angrer på!
Emilie (tv) og jeg(th) stuper ut med strikk.
Fritt fall er ubeskrivelig deilig. Så etter et 8 sekunders himmelsk stup, tok Ingjerd og jeg en tandemtur i Nevis Arc, verdens største disse/huske/føyse. Også her fikk vi et fritt fall, og det kribler ennå i magen med tanken.
Dagen avsluttet vi med utsikt over hele Queenstown. Vi tok en gondol opp på en høyde, hvor Lene og Guri hev seg uti sine strikkhopp, og vi andre tok en skiheis enda litt lenger opp. Der oppe ventet en bobbaneliknende sak, der vi rant ned svingete og morsomme løyper.. Jo barnsligere, jo bedre.
I morgen tar vi turen litt nordover igjen, til Mount Cook, oseanias høyeste fjell.
Gratulerer med dagen, Lene! For en awesome og kickass dag du har hatt, med tre strikkhopp og mange bursdagssanger fra kjente og ukjente!!
Sjekk også klassens blogg. der finnes et galleri med utrolig mange kjekke bilder!
Vi har nå forlatt Kaikoura, byen med den flotte strandlinja langs østkysten av Sørøya. Dagen vi hadde der, tilbragte guttene (- Stian og Marcus) på fisketur, der de håvet inn mengder middag, og de klarte til og med å anskaffe 7crayfish, noen hummerliknende sjøkreps. Vi jentene (+ Stian og Marcus) tok også turen ut på sjøen, men vi hoppet i havet og svømte med delfiner. Med våtdrakt og snorkel på, hoppet vi i det iskalde sjøvannet og svømte mot de ville delfinene mens vi laget delfinlikende lyder. Klarte v først å fange oppmerksomheten til noen av disse intelligente havdyrene, kunne man svømme i ring med dem, leke med dem og oppleve dem på nært hold. Plutselig kunne det komme to til, og man var omringet av ringsvømmende lekende VILLE delfiner. Awesome!
Men i Kaikoura skulle vi ikke bli. Etter vi hadde spist lunsj (og Simen, Lars og David hadde leid seg scootere, noe vi måtte le kraftig av), satte vi oss i bilen og startet på reisen sørover. Vi passerte Christchurch uten å bli lagt i ruiner, og svingte inn i landet. Etter en fem timer kjøretur svinget vi ut på et jorde og opp i en skog. Der kom vi til en Eco logde som vi skulle bo i, in the middle of nowhere. Her var det solcellepanel, bøttedass og masse possums/pungrotter luskende i trærne. Noen av disse havnet i fellene vi satte ut…
En fin kveld med herlig fiskemiddag (takk karer!), kortspill og chilling i sofaen.
Den kommende dagen var vi i byen Geraldine, i en aktivitetsløype i skogen der. Her gjaldt det å gå fra tre til tre høyt oppe i lufta. Over tømmerstokker, opp vinglete planker, over liner eller den vanskeligste, der man måtte være to for å komme over, ved hjelp av sin egen og den andres balanse og noen taustumper. Et ubeskrivelig kick å balansere på en line høyt over bakken.
I går forlot vi skogen, men ikke før vi rakk å sette oss fast på et jorde, for så å måtte bli trukket opp av en kickass landrover. Vi byttet jordene med den flotte byen Wanaka, ved bredden av en innsjø. Her ser vi rett på majestetiske Mount Aspiring, en snødekt fjelltopp i horisonten. Her har scootertrenden fortsatt, og nesten halve klassen var å se susende rundt på disse motorleketøyene i Wanakas gater, med konsentrerte blikk; her er det venstrekjøring. Men det gikk fint! Bare et uhell, og det endatil nesten helt uten fart. Ingen skade gjort:)
Det vi egentlig skulle i dag, var å leke oss i byens klatresenter. Her hadde de laget klatrevegger med rør. Firkanter, plexiglass, stiger og masse annet ukonvensjonelt som gjorde det ekstra gøy.
På kvelden fikk vi servert ekte grillet mannemat av gutta, og roer ned før vi turer mot adrenalinhovedstaden Queenstown i morgen.
Så goo’day mates, mens vi på denne siden snart finner sengen. Slenger med en av Guris flotte gåter, som er å finne i reiseheftet vårt.
Klarer noen denne: Hva får man om man kloner en sjørøver?
Det har vært noen intense dager, og kun på den gode måten. Vi storkoste oss i det jeg synes er en av verdens beste hovedstader, Wellington. Byoppholdet vårt innebar både shopping, sightseeing og et museumsbesøk på «Te papa», nasjonalmuseet. Der finner man blant annet verdens største blekksprut til utstilling, og et hus som fungerer som en jordskjelvsimulator.
Men så kom tiden for å forflytte seg, og vi satte oss på en tretimers ferjetur fra nordøya til sørøya. Her er det et helt annerledes landskap, med en sydenlignende temperatur og natur. Ikke feil det! Vi har bodd i Abel Tasman nasjonalpark, ikke langt fra byen Nelson. Aldri før har vi sett en så klar stjernehimmel som her, noe noen benyttet seg av og sov ute. Det er helt magisk.
Forresten så har vi også hoppet i fallskjerm. Yup, Jeg. Har. Hoppet. I. FALLSKJERM!!!! og jeg lever. Nesten alle i klassen har i løpet av de to siste dagene satt seg inn i et lite fly, blitt flydd opp på 16500fots høyde og hoppet ut av flyet. Det er noe av det villeste jeg har gjort i mitt liv, og de herlige 70 sekundene i fritt fall før fallskjermen løste seg ut, er noe jeg aldri vil glemme. JUMP!! Følelsen av å fly, av å være i løse lufta, i 200km/t... Wow! Alle har gått rundt med det største mulige gliset, vi er fornøyde for å si det sånn.
I går var vi også på kajakktur. Vi padlet ut til ei lita øy, hvor vi hadde lunsj og bare chilla. Nydelig sted og fantastisk vær. Dette liker vi, så keep it coming!
Så tok vi vår siste campingnatt, før vi satte kursen mot Kaikoura i morges. Her har vi jentene bodd på et hostel, og kost oss med jentemat og is, mens gutta har chillan på et annet(og selvfølgelig spist mannemat, som for øvrig er et stort emne på turen. Fun fact; på New Zealand finnes det en egen manneyoghurt. Seriøst, av menn for menn...). Sørøya ser utrolig lovende ut så langt!
Klar for flere eventyr lengre sør!
Litt på vei til å bli en adrenalinjunkie, kjenner jeg:D
Husk å sjekke klassens blogg – mye kjekt som kommer ut der!!
