Det er konge i Queenstown. Rett og slett. For mange kom turens høydepunkt, nemlig bungyjumping eller såkalt strikkhopp. Her i byen er det tre alternativer; man kan hoppe 43 meter fra ei bro og duppe i vannet, 47 meter med fart rett over byen, eller Nevis, hele 143 meter!! Ja, ikke vanskelig å velge der… Skal det være, skal det være bra. Nevis it was :D Etter en liten kjøretur gikk vi på en kabelbane som tok oss med ut i ravinen. Der midt uti ingenting, 143 meter over bakken, var et svevende hus. Her skulle vi hoppe fra.
Ingjerd, du som har høydeskrekk, hva synes du om hoppet?
Jeg synes det var helt sinnsykt kult, men før hoppet var jeg mildt sagt drit nervøs. Å stå utpå plattingen før hoppet var ikke noe morsomt, det var langt ned.
Sweet. All ære til akrofobiske folk som trosser frykten.
Det går ikke an å beskrive hvor unaturlig det var å stå på kanten, se ned i dalen der vi skulle hoppe. Noe så utrolig langt - kroppen ville absolutt ikke dette! Omsider klarte jeg bokstavelig talt å hoppe i det, noe jeg aldeles ikke angrer på!
Emilie (tv) og jeg(th) stuper ut med strikk.
Fritt fall er ubeskrivelig deilig. Så etter et 8 sekunders himmelsk stup, tok Ingjerd og jeg en tandemtur i Nevis Arc, verdens største disse/huske/føyse. Også her fikk vi et fritt fall, og det kribler ennå i magen med tanken.
Dagen avsluttet vi med utsikt over hele Queenstown. Vi tok en gondol opp på en høyde, hvor Lene og Guri hev seg uti sine strikkhopp, og vi andre tok en skiheis enda litt lenger opp. Der oppe ventet en bobbaneliknende sak, der vi rant ned svingete og morsomme løyper.. Jo barnsligere, jo bedre.
I morgen tar vi turen litt nordover igjen, til Mount Cook, oseanias høyeste fjell.
Gratulerer med dagen, Lene! For en awesome og kickass dag du har hatt, med tre strikkhopp og mange bursdagssanger fra kjente og ukjente!!
Sjekk også klassens blogg. der finnes et galleri med utrolig mange kjekke bilder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar